|
|
|
|
Min første Renault - R20TL
Denne mimringen startet for noen dager siden da undertegnede i bilen fanget opp låten Like a prayer med Madonna, en hit fra den gang min karriere som Renault-entusiast for alvor skjøt fart.
Minnene var fra en ukritisk tid som råner hvor største bekymring var å skaffe penger til bensin og begreper som økonomiske forpliktelser og tidsklemme ennå ikke eksisterte. Kveldene for 13-14 år siden var alltid ung uansett ukedag og stripa på det lille stedet Brekstad kjente overhodet ingen grenser der bil etter bil sakte gled opp og ned gata til dyp dunking av overdimensjonerte stereoanlegg.
Historien til min første bil starter enda noen år tidligere da jeg som 16-åring en kveld satt ved kjøkkenbordet og uttrykte min bekymring over at det bare var to år til jeg skulle kjøre opp til den store lappen og en kvinnemagnet var høyst nødvendig for ikke å falle utenfor guttegjengen og en fremtid som pikenes helt. Jeg minnes den dag i dag det moskus-gryntet jeg uttrykte da min far nikket mot bilen utenfor - min mors bronsefarvede 1977 modell Renault 20 TL med fartsstriper i teip handlet på den lokale Norol-stasjonen.
Det hele virket svart som natten, jeg - fange damer i den bilen? Uff og akk, jeg hadde allerede innfunnet meg med en trimmet Tempo Corvette mens de andre gutta kjørte Suzuki ER og Yamaha DT så skulle jeg attpåtil bli degradert med en Renault når dametekke for alvor skulle aktiveres? Mange svarte dager gikk og det var ikke fritt for bekymringer om hvordan en bronsefarvet fremtid skulle se ut. Etter å ha sparket gråstein noen dager møtte jeg medfølelse hos en kompis og vi la en slagplan for hvordan vi kunne konvertere en allerede rusten Renault 20 til en presentabel doning. Min kompis var sønn av en billakkerer og utstyr for oppgradering ble omhyggelig samlet.
En vakker dag mens foreldre var milevis unna startet et iherdig arbeid med slipemaskiner og Plastic Padding. Skjermer ble saumfart i et voldsomt tempo etter datidens beste evne og rusthull ukritisk tettet med kilosvis av sparkel - et sparkel som krevde meisel i stedet for sandpapir når flatene skulle rettes. Ikke fritt for hakeslepp når kvelden kom og foreldrene kunne beskue den engang helfarvede bilen som hadde fått store angrep av utslett. Heldigvis var det ingen vei tilbake og med bestikkelse i form av 300 kroner og en halv flaske blå Vodka fikk bilen den flotteste hellakkering av min kamerat's far - en pris som slett ikke var avskrekkende. Grunnarbeidet var så som så, helt utrolig hvor jævlig grunnarbeid som kommer til syne når ny lakk legges på, den var da vitterligen helt strøken etter sliping? Uansett, en forbedring var det og ventetiden var lang til førerkortet endelig var ervervet. Revehale og kassett-spiller var i god tid på plass, og til lukten av grønn Poppy på dashbordet kunne jeg endelig innta rånestillingen utover de sene nattetimer.
Lang tid gikk det imidlertid ikke før jeg innså at Renaulten ennå ikke var noen damemagnet, Plastic Paddingen begynte å gå i oppløsning og tankene svirret om at noe drastisk snart måtte finne sted. Jeg hadde oppdaget at det eksisterte en bil som het Renault 30 og at denne hadde en enorm V6 motor og masse herlig ekstrautstyr.
Bruktbilforum ble nitidig pløyet uke for uke i en tid da disse bilene ennå eksisterte i annonsene, det var heller ikke fritt for deler å få kjøpt. Sankingen startet og doble frontlykter, midtarmlene og baklykter med krom-ring ble innkjøpt. Jeg overtalte min bestefar om at jeg bare MÅTTE kjøre 60-70 mil opp til Fauske for å hente et avkappet tak med elektrisk luke og 4 rustfrie dører MED elektriske vinduer og sentrallås, og han stilte som vanlig opp.
Vinter og vår med delesanking var over og en vakker (?) vårdag etter at stempelringene bokstavelig talt var forsvunnet eksosveien, startet skrellingen av min mors engang nylakkerte doning. Ribbet for deler ble den slept til Heljar's garasje hvor den skulle dele rom med et storprosjekt av en Renault 18 resten av sommeren.
Motet var ikke målbart høyt da taket ble kappet av, opprustede bakskjermer skåret vekk og en forferdelig ubrukelig motor vippet ut. Igjen sto en plattform på fire hjul og veien tilbake var for lengst svart som natten. Min mor har verken før eller senere vært like nær den andre siden som da hun kom på en uventet inspeksjon og ved selvsyn kunne beskue vraket!
Men med sveiseapparat, kassevis av cola, minst like mange melkeruller og 5-minutter tok doningen allikevel form. Måneder med jobb i det vi tidlig døpte "Renault Custom Garage" bar frukter og til skolestart rullet den heftigste (!?) Renault 20 ut av garasjen. Selvlakkert i mørk grønn og med nyoverhalt 1647 motor, elektrisk soltak, vindusheiser, sentrallås, interiør fra en R20TS, og et etter datidens enormt stereoanlegg med blant annet 3 stk 15" subwoofere bak seteryggen og så voldsomt fjærkappet at den ble hengende på bremsetesten hos biltilsynet!
Ikke fritt for at Renaulten vakte oppsikt både den ene og den andre veien og jeg var stolt som en hane - endelig en ekte rånebil og jeg var med ett blitt Renault-frelst!
Bilen holdt seg lenge forbausende godt selv om jeg i ettertid har oppdaget at man slett ikke var utlært som biloppretter som 20-åring. Bilen hadde helt klart sine skavanker og etterhvert som årene så smått gikk var det ingen fremtid i 20'en og en fin Renault 30 TS kom på tunet. 20'en ble satt i garasjen og støvet ned et par vintre før den ble solgt.
Hvor den befinner seg nå vet jeg ikke, kanskje står den i veggen min i form av spiker for å holde den nye bordkledningen på plass?
Alle de gode minnene er uansett her hos meg!
Vi vil også høre historien om DIN første Renault!
|
|
|
|
|
RenaultBiler.no
|
|
|
|
